Som utdannet ingeniør og teknolog verdsetter jeg faglig kompetanse meget høyt. Tung faglig kompetanse er helt klart en nødvendighet og også påkrevd for å få løst mange tekniske utfordringer. Ikke bare løser man problemet og utfordringer, man har også stor sannsynlighet (men ingen garanti!) for at det er utført med kvalitet.

Observasjoner jeg gjør i daglige og som jeg har begynt å gjøre noe betraktninger rundt, er om et tungt faglig miljø er ensbetydende med et produktivt miljø? Kunne man med en litt annen sammensetning av mennesker vært minst like produktive eller kanskje til og med mer produktive?

Hva er det som gjør at sub-teamene i en avdeling fungerer så vidt forskjellig? Noen team er utadvendte og gjør mye av seg, mens andre produserer i det stille med lite kommunikasjon mellom teamdeltakerne. Faglig har alle teamene mer eller mindre samme kompetansebakgrunn og nivå. Tendensen er allikevel klar; de teamene som kommuniserer mye og som ”tar mye plass visuelt og i støy” produserer mer, treffer bedre på estimatene (faktisk er trenden at man leverer før…) og har høyere kvalitet i leveransene.

Hendelser jeg kjenner til fra bransjen, viser noe av det samme. Man kan bemanne et prosjekt og intervjue til fast ansettelse og leie inn konsulenter med det formål å få best mulig faglig kompetanse tilgjengelig, men det er ikke sikkert det allikevel er tilstrekkelig. Min erfaring tilsier at man må legge minst like mye vekt på sosiale egenskaper som de faglige. Prosjektdeltakere må utfylle hverandre ikke bare på faglige områder, men også som mennesker og typer.

Mennesker som samhandler og trives sammen jobber bedre sammen. Resultatet er bedre kvalitet og høyere leveransetakt.

Og så kan det faktisk være da, at Scrum med sine daglige ståoppmøter kan virke som et positivt virkemiddel for å folk til å samhandle og dele informasjon… Og så kommer gleden av å jobbe og levere sammen og derav kvaliteten og leveransetakten ”helt” av seg selv?

- Inge